Avhandlingen bygger på en stor europeisk studie der nesten 800 personer deltok. Pasienter med mistanke om IBD ble undersøkt før de startet behandling. Det ble samlet avføringsprøver og små vevsprøver fra tarmen, både fra områder med betennelse og fra områder som så friske ut. Disse prøvene ble brukt til å undersøke sammensetningen av tarmbakterier og hvordan kroppens egne signaler er aktive i tarmveggen.
Resultatene antyder at det finnes sammenhenger mellom graden av betennelse i tarmen og variasjoner i tarmfloraen. Studien viser også at mengden av ulike bakterier ikke nødvendigvis sier noe om hvor aktive de er. Noen bakterier som forekom i lave mengder, kunne likevelvære biologisk aktive, mens bakterier det var mye av, ikke alltid viste tilsvarende aktivitet. I tillegg tydet funnene på at vev som ikke var synlig betent, men som lå nær områder med betennelse, kunne gi nyttig informasjon om underliggende sykdomsmekanismer.
Studien viser videre at biologiske analyser i noen tilfeller kan settes i sammenheng med hvordan pasientene klarer seg over tid, for eksempel om de senere får behov for mer omfattende behandling eller kirurgi. På lengre sikt kan denne typen kunnskap bidra til mer tilpasset og trygg behandling for personer med inflammatorisk tarmsykdom.
