Norwegian IBD Study Group

Undermeny

Eksterne lenker

Sideinnhold

Hva er Crohns sykdom?

Sideinnhold

Beskrivelse av sykdommen

Crohns sykdom, som sammen med ulcerøs kolitt tilhører gruppen inflammatorisk tarmsykdom, er en kronisk betennelsestilstand, som i varierende grad kan ramme hele fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmsåpningen. Den vanligste formen er betennelse i nedre del av tynntarmen mot overgangen til tykktarmen, men ofte ser vi at andre deler av tynntarmen og/eller tykktarmen også kan bli betent.

Crohns sykdom kan medføre komplikasjoner. Så mange som en tredjedel av pasientene kan ha perianal sykdom med fistler og abscesser på diagnosetidspunktet. Noen pasienter kan utvikle fistler mellom tarmsegmenter (enteroenterale fistler), mellom tarm og hud (enterokutane fistler) eller mellom tarm og urinblære eller vagina (enterovesikale eller enterovaginale fistler). Langvarig tarmbetennelse kan også medføre at det i noen tilfeller dannes forsnevringer – strikturer – som kan gi episoder med magesmerter.

Årsaken til sykdommen er ukjent, antagelig skyldes den en kombinasjon av flere faktorer som arv, miljø, mikrobiota i tarmen, og en forstyrret immunrespons. Sykdomsforekomsten er økende i hele verden, spesielt blant barn, ungdom og unge voksne. En fjerdedel av pasientene med Crohns sykdom får stilt diagnosen før fylte 18 år og gjennomsnittsalderen for sykdomsdebut er midt i 20-årene.

Symptomer

En typisk start på sykdommen hos en ung pasient kan være magesmerter, ofte i nedre høyre del av magen, samt kronisk diaré, slapphet og vekttap. Blodig avføring er mindre vanlig ved Crohns sykdom enn ved ulcerøs kolitt, men kan forekomme.

Symptomer fra endetarmen i form av smerter, eller siving av væske eller puss, kan tyde på det vi omtaler som perianal sykdom med fistel- og abscessdannelse.

Andre symptomer som kan oppstå er såkalte ekstraintestinale manifestasjoner, hovedsakelig fra øyne, hud og ledd. Blodprøver kan avdekke anemi (blodfattighet), lave jernlagre og mangel på vitaminer som folsyre, vitamin B12 eller vitamin D.

Behandling

Behandlingen av Crohns sykdom må individualiseres på bakgrunn av alder, sykdomsutbredelse, sykdomsaktivitet og risikofaktorer. Røykestopp er vesentlig for å bedre sykdomsprognosen.

Kortikosteroider, enten i form av systemisk virkende Prednisolon eller lokaltvirkende Budesonid, skal kun benyttes ved aktiv sykdom for å gi rask symptomfrihet, og ikke som vedlikeholdsbehandling. Immunsuppressiva, som Azatioprin og Metotrexat, benyttes nærmest utelukkende i kombinasjon med biologisk behandling.

Biologisk behandling startes ved moderat til alvorlig sykdom. Førstevalget er monoklonale antistoffer i form av TNF-alfa-hemmere, enten Adalimumab eller Infliksimab. TNF-alfa-hemmere har også dokumentert effekt på fistler. Alternativer er interleukinhemmeren Ustekinumab eller anti-integrinet

Vedolizumab. Behandlingen, som gis intravenøst eller subkutant, må følges opp regelmessig og justeres ut fra effekt og eventuell måling av legemiddelkonsentrasjoner i blodet.

Opp mot 50 % av pasientene risikerer å måtte gjennomgå kirurgiske inngrep i løpet av de 10 første årene etter at diagnosen er stilt, enten i form av tarmreseksjoner eller drenasje av perianale abscesser og behandling av perianale fistler. Støttebehandling i form av antibiotika, antidiarémidler, samt jern- og vitamintilskudd kan bedre symptomene.

Sykdomsgrad

Prognose

De fleste med Crohns sykdom vil ha normal arbeidsførhet, men i perioder kunne trenge sykmeldinger i forbindelse med sykdomsoppbluss. Noen har større plager med redusert livskvalitet, og dette kan påvirke så vel yrkesvalg og karriere som familieliv. Seksuallivet kan påvirkes av nedstemthet/fatigue, perioder med aktiv sykdom, smerter etter gjennomgått operasjon, og endret kroppsoppfatning som følge av tarmsykdommen. Imidlertid kan en god kommunikasjon med partner, trygghet, og kunnskap omkring sykdommen bidra til et godt samliv for de fleste. Regelmessig fysisk aktivitet kan være gunstig, og kan påvirke humør, mestringsfølelse og energi positivt.

Crohns sykdom er en kronisk tilstand, slik at de fleste aldri blir helt kvitt sin sykdom. Prognosen avhenger av mange faktorer som alder ved sykdomsdebut, sykdomsutbredelse, sykdomsaktivitet og komplikasjoner som perianal sykdom eller ekstraintestinale manifestasjoner. Røykestopp er vesentlig for å bedre sykdomsprognosen. Noen pasienter har hyppige sykdomsoppbluss eller episoder med alvorlig sykdomsaktivitet, som krever mer intensiv behandling, mens andre kan ha lange symptomfrie perioder og lever stort sett som normalt. En del av pasientene vil på et eller annet tidspunkt oppleve å måtte bli operert og enkelte vil ende opp med stomi.

Det er vesentlig å føle at man mestrer å leve med sin sykdom, og å føre et godt, sunt kosthold, høre på legens anbefalinger og ta medisiner som foreskrevet. Deltakelse på IBD-skole arrangert ved lærings- og mestringssentre ved sykehus rundt om i landet kan være nyttig, både for å møte andre med samme sykdom, lære mer om sykdommen, og ikke minst få tips og råd omkring det å leve best mulig med Crohns sykdom. Pasientforeningen LMF kan også være en nyttig ressurs

Tekst: Petr Ricanek, overlege, PhD

Marte Lie Høivik

Marte Lie Høivik

Overlege, Professor, PhD
Oslo universitetssykehus, Ullevål

Ann Elisabeth Østvik

Ann Elisabeth Østvik

Overlege, Førsteamanuensis, Phd St. Olavs hospital og NTNU

Ignacio Catalán-Serra

Ignacio Catalán-Serra

Overlege, PhD
Levanger sykehus og NTNU

Hilde L von Volkmann

Overlege, PhD
Haukeland universitetssjukehus

Petr Ricanek

Petr Ricanek

Overlege, PhD
Lovisenberg Diakonale Sykehus

Christine Olbjørn

Christine Olbjørn

Overlege, PhD
Akershus universitetssykehus

Tore Grimstad

Overlege, Førsteamanuensis, PhD Stavanger universitetssjukehus

8. Behandling Crohns sykdom

Tore Grimstad, MD, PhD, overlege og førsteamanuensis, Stavanger universitetssjukehus.

Tar for seg behandlingsmål ved Crohns sykdom og gir en omfattende oversikt over symptomatisk, medikamentell- (inkludert konvensjonell og biologisk behandling) og kirurgisk behandling.

7. Behandling ulcerøs kolitt

Hilde Løland von Volkmann, MD, PhD, overlege, Haukeland universitetssjukehus.

Her gis en oversikt over behandling ved ulcerøs kolitt (avhengig av grad av utbredelse og inflammasjon), både lokalbehandling, systemisk, biologisk og kirurgisk.

6. Pediatrisk IBD

Christine Olbjørn, MD, PhD, overlege, barne og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus.

Oversikt over hva som er annerledes hos barn med IBD, assosierte sykdommer som orofacial granulomatose, differensialdiagnoser, utredning og behandling, inkludert ernæringsterapi med eksklusiv enteral ernæring.

5. Utredning Crohns sykdom

Petr Ricanek, MD, PhD, overlege, Akershus universitetssykehus.

Foredraget forklarer hva Crohns er, og gir oversikt over utredning, klassifikasjon/fenotyper og prognostiske faktorer.

4. Utredning ulcerøs kolitt​

Hilde Løland von Volkmann, MD, PhD, overlege, Haukeland universitetssjukehus.

Omhandler symptomer, differensialdiagnoser, utredning og klassifisering av ulcerøs kolitt.

3. Kliniske manifestasjoner IBD

Ignacio Catalán- Serra, MD, PhD, overlege, Levanger sjukehus.

Tar for seg symptomer ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, (felles og spesifikke) komplikasjoner og ekstraintestinale manifestasjoner.

2. Patofysiologi IBD

Ann Elisabet Østvik, MD, PhD, overlege og førsteamanuensis, St Olavs hospital

Foredraget går gjennom epidemiologi, miljøfaktorer, tarmflora, genetikk og immunresponser ved IBD.

1. Epidemiologi IBD

Marte Lie Høivik, overlege og førsteamanuensis, Oslo universitetssykehset Ullevål.

Foredraget går gjennom epidemiologiske aspekter ved inflammatorisk tarmsykdom.