Hva er Crohns sykdom?

Beskrivelse av sykdommen

Crohns sykdom, som sammen med ulcerøs kolitt tilhører gruppen inflammatorisk tarmsykdom, er en kronisk betennelsestilstand, som i varierende grad kan ramme hele fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmsåpningen. Den vanligste formen er betennelse i nedre del av tynntarmen mot overgangen til tykktarmen, men ofte ser vi at andre deler av tynntarmen og/eller tykktarmen også kan bli betent.

Crohns sykdom kan medføre komplikasjoner. Så mange som en tredjedel av pasientene kan ha perianal sykdom med fistler og abscesser på diagnosetidspunktet. Noen pasienter kan utvikle fistler mellom tarmsegmenter (enteroenterale fistler), mellom tarm og hud (enterokutane fistler) eller mellom tarm og urinblære eller vagina (enterovesikale eller enterovaginale fistler). Langvarig tarmbetennelse kan også medføre at det i noen tilfeller dannes forsnevringer – strikturer – som kan gi episoder med magesmerter.

Årsaken til sykdommen er ukjent, antagelig skyldes den en kombinasjon av flere faktorer som arv, miljø, mikrobiota i tarmen, og en forstyrret immunrespons. Sykdomsforekomsten er økende i hele verden, spesielt blant barn, ungdom og unge voksne. En fjerdedel av pasientene med Crohns sykdom får stilt diagnosen før fylte 18 år og gjennomsnittsalderen for sykdomsdebut er midt i 20-årene.

Symptomer

En typisk start på sykdommen hos en ung pasient kan være magesmerter, ofte i nedre høyre del av magen, samt kronisk diaré, slapphet og vekttap. Blodig avføring er mindre vanlig ved Crohns sykdom enn ved ulcerøs kolitt, men kan forekomme.

Symptomer fra endetarmen i form av smerter, eller siving av væske eller puss, kan tyde på det vi omtaler som perianal sykdom med fistel- og abscessdannelse.

Andre symptomer som kan oppstå er såkalte ekstraintestinale manifestasjoner, hovedsakelig fra øyne, hud og ledd. Blodprøver kan avdekke anemi (blodfattighet), lave jernlagre og mangel på vitaminer som folsyre, vitamin B12 eller vitamin D.

Behandling

Behandlingen av Crohns sykdom må individualiseres på bakgrunn av alder, sykdomsutbredelse, sykdomsaktivitet og risikofaktorer. Røykestopp er vesentlig for å bedre sykdomsprognosen.

Kortikosteroider, enten i form av systemisk virkende Prednisolon eller lokaltvirkende Budesonid, skal kun benyttes ved aktiv sykdom for å gi rask symptomfrihet, og ikke som vedlikeholdsbehandling. Immunsuppressiva, som Azatioprin og Metotrexat, benyttes nærmest utelukkende i kombinasjon med biologisk behandling.

Biologisk behandling startes ved moderat til alvorlig sykdom. Førstevalget er monoklonale antistoffer i form av TNF-alfa-hemmere, enten Adalimumab eller Infliksimab. TNF-alfa-hemmere har også dokumentert effekt på fistler. Alternativer er interleukinhemmeren Ustekinumab eller anti-integrinet

Vedolizumab. Behandlingen, som gis intravenøst eller subkutant, må følges opp regelmessig og justeres ut fra effekt og eventuell måling av legemiddelkonsentrasjoner i blodet.

Opp mot 50 % av pasientene risikerer å måtte gjennomgå kirurgiske inngrep i løpet av de 10 første årene etter at diagnosen er stilt, enten i form av tarmreseksjoner eller drenasje av perianale abscesser og behandling av perianale fistler. Støttebehandling i form av antibiotika, antidiarémidler, samt jern- og vitamintilskudd kan bedre symptomene.

Prognose

De fleste med Crohns sykdom vil ha normal arbeidsførhet, men i perioder kunne trenge sykmeldinger i forbindelse med sykdomsoppbluss. Noen har større plager med redusert livskvalitet, og dette kan påvirke så vel yrkesvalg og karriere som familieliv. Seksuallivet kan påvirkes av nedstemthet/fatigue, perioder med aktiv sykdom, smerter etter gjennomgått operasjon, og endret kroppsoppfatning som følge av tarmsykdommen. Imidlertid kan en god kommunikasjon med partner, trygghet, og kunnskap omkring sykdommen bidra til et godt samliv for de fleste. Regelmessig fysisk aktivitet kan være gunstig, og kan påvirke humør, mestringsfølelse og energi positivt.

Crohns sykdom er en kronisk tilstand, slik at de fleste aldri blir helt kvitt sin sykdom. Prognosen avhenger av mange faktorer som alder ved sykdomsdebut, sykdomsutbredelse, sykdomsaktivitet og komplikasjoner som perianal sykdom eller ekstraintestinale manifestasjoner. Røykestopp er vesentlig for å bedre sykdomsprognosen. Noen pasienter har hyppige sykdomsoppbluss eller episoder med alvorlig sykdomsaktivitet, som krever mer intensiv behandling, mens andre kan ha lange symptomfrie perioder og lever stort sett som normalt. En del av pasientene vil på et eller annet tidspunkt oppleve å måtte bli operert og enkelte vil ende opp med stomi.

Det er vesentlig å føle at man mestrer å leve med sin sykdom, og å føre et godt, sunt kosthold, høre på legens anbefalinger og ta medisiner som foreskrevet. Deltakelse på IBD-skole arrangert ved lærings- og mestringssentre ved sykehus rundt om i landet kan være nyttig, både for å møte andre med samme sykdom, lære mer om sykdommen, og ikke minst få tips og råd omkring det å leve best mulig med Crohns sykdom. Mage-tarmforbundet kan også være en nyttig ressurs.

Tekst: Petr Ricanek, overlege, PhD