Hva er ulcerøs kolitt?

Beskrivelse av sykdommen

Diagnosen stilles ved koloskopi, ofte etter symptomer i form av blodig diaré og forhøyet nivå av kalprotektin i avføringsprøve. Ulcerøs kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom (engelsk inflammatory bowel disease – IBD) og gir en kronisk betennelsestilstand som rammer tykktarmslimhinnen. Betennelsen rammer oftest endetarmen og strekker seg i variabel grad oppover i tykktarmen, slik at man kan ha endetarmsbetennelse (proktitt), venstresidig betennelse (venstresidig kolitt) eller betennelse i hele tykktarmen (totalkolitt).

Årsaken er ukjent, men viktige faktorer for sykdomsutvikling er arvelighet, miljøfaktorer, mikrobiota i tarmen og en forstyrret immunrespons. Sykdomsforløpet varierer. Mange pasienter har lange perioder uten aktiv sykdom (remisjon) ledsaget av enkeltutbrudd med forverring, mens andre pasienter kan ha nærmest kronisk aktiv sykdom med høyt symptomtrykk. Tilleggsplager i form av ekstraintestinale manifestasjoner kan forekomme, oftest fra ledd, hud og øyne. Eksempler kan være leddsmerter, knuterosen (erythema nodosum) og betennelse av regnbuehinnen (iridocyklitt). Andre hyppige plager er tretthet og utmattelse (fatigue), og blodfattighet (anemi) grunnet jernmangel etter lang tids betennelse og blødning fra tarmen.

Symptomer

Typiske symptomer er blodig diaré, ofte slimtilblandet, evt. magekramper, vekttap og slapphet.

Mild sykdomsaktivitet kjennetegnes av få tarmtømminger (inntil 4 i døgnet uten blødninger), mens alvorlig sykdomsaktivitet viser seg ved hyppige tarmtømminger (6 eller flere i døgnet med blødninger), og man har ofte tillegg av feber, anemi eller forhøyete blodprøver (CRP).

Behandling

Grunnbehandling i de fleste tilfeller er 5-aminosalisylater (5-ASA, mesalazin), som kan gis som lokalbehandling i form av rektalvæske/-skum eller stikkpiller. 5-ASA kan også gis i tablettform. Begrenset tarmbetennelse kan behandles lokalt (f.eks. proktitt), mens mer utbredt sykdom krever tillegg av tabletter. Kombinasjon av lokalbehandling og tabletter gir sterkest effekt (duo- eller trippelbehandling med 5-ASA). De er viktig å ta høye nok doser (2.4 gram eller mer i døgnet) for å få tilstrekkelig effekt.

Ved manglende effekt og moderat eller alvorlig sykdomsaktivitet kan kur med et kortikosteroid være aktuelt i form av Prednisolon eller Budesonid, disse kan foreskrives av fastlegen eller hos gastroenterolog. Medikamentene har god effekt hos tre fjerdedeler av pasientene, men er beheftet med en del bivirkninger, som vektøkning, uro og rastløshet, humørsvingninger, og kan gi høyt blodtrykk og høyt blodsukker (utløse sukkersyke), samt medføre avkalkning av skjelettet (beinskjørhet). Kortiskosteroider skal derfor trappes ned over tid (2-3 måneder), og som regel ikke anvendes til langtidsbehandling. Noen behøver flere kurer med kortikosteroider over relativt kort tid.

I tilfellene med moderat til betydelig sykdomsaktivitet uten effekt av standardbehandling får pasientene tilbud om biologisk behandling, hvor TNF-alfahemmerne Adalimumab og Infliksimab er de mest brukte. I starten av denne behandlingen gis det som regel tillegg av et immunmodulerende medikament i form av Azatioprin (Imurel) eller Metotrexat (Metex). Andre biologiske legemidler er Ustekinumab og Vedolizumab.

Disse midlene er monoklonale antistoffer som har en svært spesifikk effekt på visse betennelsesmolekyler, i motsetning til f.eks. kortikosteroidene, og har utgjort et betydelig fremskritt i behandlingstilbudet til pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Biologiske legemidler gis som injeksjon eller intravenøst. Bivirkninger er oftest knyttet til en viss immundempende effekt, noe som gir litt økt risiko for å pådra seg ulike infeksjoner. Oppfølgingen bør være regelmessig og foregå på sykehus, og man bør ta blodprøver om lag hver tredje måned.

Prognose

De fleste med ulcerøs kolitt vil ha normal arbeidsførhet, men i perioder kunne trenge sykmeldinger i forbindelse med sykdomsoppbluss. Noen har større plager med redusert livskvalitet, og dette kan påvirke så vel yrkesvalg og karriere som familieliv. Seksuallivet kan påvirkes av nedstemthet/fatigue, perioder med aktiv sykdom, smerter etter gjennomgått operasjon, og endret kroppsoppfatning som følge av tarmsykdommen. Imidlertid kan en god kommunikasjon med partner, trygghet, og kunnskap omkring sykdommen bidra til et godt samliv for de fleste. Regelmessig fysisk aktivitet kan være gunstig, og kan påvirke humør, mestringsfølelse og energi positivt.

Ulcerøs kolitt er en kronisk tilstand, slik at de fleste aldri blir helt kvitt sin sykdom. Et mindretall har hyppige sykdomsoppbluss eller episoder med alvorlig sykdomsaktivitet, som krever mer intensiv/biologisk behandling. Noen ender til slutt med operasjon. Mange lever i lange perioder med lite/ingen plager, og har et oppbluss i blant som responderer godt på medikamentell behandling. Noen har svært sjelden aktiv sykdom og lever stort sett som normalt.

Opp til 20-25 % av pasientene vil behøve operasjon i løpet av livet. Da fjernes hele tykktarmen, og oftest lages en ny endetarm av nedre del av tynntarmen. Etter operasjonen er man kvitt det syke organet, og mange føler de da får et klart bedre liv. Det kan forekomme noe restplager etter inngrepet, som hyppigere tarmtømminger enn vanlig.

Det er vesentlig å føle at man mestrer å leve med sin sykdom, og å føre et godt, sunt kosthold, høre på legens anbefalinger og ta medisiner som foreskrevet. Deltakelse på IBD-skole arrangert ved lærings- og mestringssentre ved sykehus rundt om i landet kan være nyttig, både for å møte andre med samme sykdom, lære mer om sykdommen, og ikke minst få tips og råd omkring det å leve best mulig med ulcerøs kolitt. Pasientforeningen LMF kan også være en nyttig ressurs.

Tekst: Tore Grimstad, overlege, PhD, førsteamanuensis

Tema: Ulcerøs kolitt